Salmonellafrie egg, kylling og kalkun – det er vi stolte av

Salmonella er en bakterie de fleste av oss har hørt om, men de færreste har opplevd smitten selv. Takket være nøye arbeid fra den norske kyllingbonden og veterinærmyndighetene er den norske kyllingen, kalkunen og norske egg salmonellafrie. I en rekke land er rå egg utenkelig å spise og kan lett gjøre deg syk. Slik er det ikke i Norge. Det har vi vært stolte av i mange år, og vi skal selvfølgelig sørge for at det fortsetter slik.

Vi stenger Campylobacter ute

En annen bakterie som kan gi magetrøbbel er Campylobacter. Denne finnes faktisk overalt i naturen, for eksempel hos viltlevende fugler og dyr, eller i ubehandlet drikkevann. For å unngå denne typen matsmitte i Norge er derfor hovedstrategien å holde kyllingen innendørs, og stenge bakteriene ute. Kravene til skifte av klær og håndvask oppleves nesten like strenge når du skal inn i et kyllinghus, som på operasjonsstua.

Vi får litt hjelp av den norske vinteren, men hvis alle kyllingene gikk ute ville smitteforekomsten vært mye høyere. Det ville stilt enda høyere krav til hygienen på kjøkkenet. Det jobbes svært systematisk for å holde smitterisikoen så lav som mulig, og forekomsten av campylobacter er på godt under 5% i Norge. Ellers i verden er tallene gjerne 5-15 ganger høyere på kylling.

Antibiotikafritt – en lang historie

Antibiotika brukes til å ødelegge og stoppe veksten av bakterier, og redder millioner av menneskeliv hvert år. Men det er en begrenset ressurs. Det siste tiåret har det vært økt fokus på bruken av antibiotika på dyr, og hvordan det indirekte påvirker hvor godt antibiotika fungerer hos oss mennesker.

I Norge kan du føle deg trygg, for den norske kyllingen ligger helt i forkant. Hos oss har vi en nullvisjon for antibiotika, og det er kun under 1 promille som behandles.

Utfasing av Narasin og eliminering av antibiotikaresistens

Nortura var tidlig ute med å fase ut bruken av antibiotikabeslektede narasin, som tidligere ble tilsatt i fôret.

Gjennom systematisk og godt samarbeid mellom rugeri, kyllingbonde, fôrprodusenter og veterinærer har vi lykkes godt med ufasingen, samtidig som vi har bevart den gode helsetilstanden. Til nå er Norge det eneste landet i Europa som har satset på og lykkes med slik utfasing hos kylling. Sommeren 2022 fullførte vi også utfasingen av den beslektede fôrtilsetningen monensin fra kalkunfôret. Prior er så langt vi vet alene i Europa om å ha tatt også dette skrittet i videreutviklingen av produksjonen.

Ved bruk av ny og mer avansert prøvetaking ble det påvist resistente bakterier (av typen ESBL) fra 2011 til 2016. Dette viste seg å være innført via importerte avlsdyr. Gjennom omfattende kartlegging og tiltak langs hele verdikjeden, var vi helt først i Europa til å begrense og utrydde forekomsten av disse. Derfor har omfanget vært redusert til et nært null-nivå ved nasjonale kartlegginger siden 2018.

Verdens beste dyrehelse

Vi sier ofte at dyrehelsa i Norge er blant verdens beste. Men hvorfor er den egentlig det, og hvordan måler man dyrehelse?

Hos kylling er det en del fakta og målinger som underbygger og dokumenterer påstanden. Det enkleste vi kan måle på er kanskje bruken av antibiotika, forekomst av antibiotikaresistens og behovet for vaksiner.

Grunnene til vår gode dyrehelse er mange. Vi har en lang tradisjon for å tenke forebygging fremfor behandling, og det er kanskje den viktigste faktoren. Det å behandle sykdommen kan være raskt og nyttig, men ikke på sikt. Ved å finne årsaker og fjerne problemet ved rota skapes en mye større verdi for oss – og alle dyrene som skal leve på gården i fremtiden.