Verktøylinje

Spørsmål og svar

Nedenfor finner du en rekke svar på spørsmål om egg og hvitt kjøtt. Finner du ikke det du leter etter finner du våre kontaktopplysninger her.

  • Er nitritt farlig og hvilke produkter er ikke tilsatt nitritt?

    Alle tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler skal være godkjent av norske myndigheter. Natriumnitritt er et tillatt tilsetningsstoff i Norge og i EU. For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. En liten mengde nitritt benyttes i enkelte produkter som konserveringsmiddel.
    Dersom man ønsker å unngå nitritt i kan man blant annet spise alle rene kjøttprodukter som biffer, steker, koteletter og kjøttdeig. Det finnes også i en rekke bearbeidede produkter som ikke er tilsatt nitritt.

    Her er et utvalg innenfor noen produktgrupper: 
    Pålegg: Skinkesteik, sylte, økologisk leverpostei.
    Ferdigmat: Karbonader, kjøttboller, kjøttkaker, pizzafyll, elgkaker, ferdigstekte steker.
    Pølser: Julepølse, medisterpølse, juleknakk, sossiser, Tønsberger, urøkt bratwurst, grovpølse, kokt svinemorr.
     

    » Til toppen
  • Er tilsetningsstoffer farlige?

    Mange forbrukere er skeptiske til tilsetningsstoffer blant annet fordi de tror at slike stoffer er helseskadelige.

    Ingen av de tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i Norge, er helseskadelige når de benyttes i normale mengder. Alle godkjente tilsetningsstoffer finnes i egne lister utgitt av Mattilsynet.

    For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. Man vet mye mer om sikkerheten ved bruk av tilsetningsstoffer enn av mange av de stoffene som naturlig befinner seg i matvarene våre.

    » Til toppen
  • Får man for mye kolesterol i blodet av å spise egg?

    Kolesterol er viktig for kroppen da det inngår i cellemembraner og brukes til produksjon av bl.a. gallesyrer og hormoner. Kroppen danner selv det kolesterolet den trenger. Hvor mye som produseres, er avhengig av inntaket av fett, da kolesterol er nødvendig for å transportere fett i blodbanen. Mengden kolesterol i kosten er derfor av liten betydning for de fleste mennesker. Men det finnes noen som er ekstra følsomme for kolesterol fra mat, og derfor må begrense inntaket av bl.a egg, da eggeplomme er svært rik på kolesterol.
     

    » Til toppen
  • Hva er akseptabelt inntak av egg for friske voksne?

    Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer" med at det ikke er dokumentasjon for en sammenheng mellom inntak av egg og kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Det finnes derfor ingen konkrete råd som går på antall egg pr uke, slik det gjorde for en del år tilbake. Selv om man nå ikke setter noen begrensning på antall egg år uke, vil man si at 3-4 egg pr uke er helt OK, men litt i meste laget hvis det inntas hver dag.

    » Til toppen
  • Hva er mekanisk eller maskinelt utbeinet kjøtt(MUK)?


    MUK fra fjørfe er kjøtt som er maskinelt skilt fra ben/skrog på kylling og kalkun etter at bryst, lår og vinger er fjernet. MUK produseres ved hjelp av maskiner som er spesialkonstruert for å fjerne gjenværende kjøtt fra beina etter utbeining. Dette er maskiner som sparer mye manuelt arbeid og som gir god ressursutnyttelse. Det finnes i dag svært gode utbeiningsmaskiner som produserer utmerket kjøttråvare. Det kreves selvfølgelig at råvarene er ferske og gode, at det er en rimelig mengde kjøtt igjen på beina, og at maskinene brukes riktig.

    De første anvendelsene av MUK førte til at metoden fikk et dårlig rykte da mye beinrester og kalsium ble overført i prosessen. I de senere årene har det kommet en helt ny generasjon av maskiner som gir bedre kjøttstruktur og kvalitet enn de gamle maskinene.

    MUK skal i følge merkeforskriften ikke deklareres som kjøtt, men kan betegnes som mekanisk utbeinet kjøtt. Prior følger merkeforskriftene og deklarerer derfor bruk av MUK i ingredienslisten.

    » Til toppen
  • Hva gjemmer seg bak ordet “stivelse” i ingredienslisten?

    Dersom vi bruker stivelse som kommer fra hvete, vil dette alltid oppgis som hvetestivelse i ingredienslisten. Nortura bruker hvetestivelse kun i leverpostei og i en så liten mengde at produktet inneholder < 20 ppm gluten. Produktet er derfor å regne som glutenfritt.
    I andre produkter der vi har stivelse vil denne vanligvis kommer fra potet, og i noen produkter fra tapioka. Da står det kun stivelse i ingredienslisten. 
     

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles glukose fra?

    Glukose benyttes for å sette smak på produkter og/eller for å gi bruning under steking. Glukose kan fremstilles fra ulike råvarer som for eksempel mais, tapioka, potet og hvetestivelse. Glukose er et så rent produkt at selv om hvetestivelse kan være opprinnelsen, vil glukosen være glutenfri.

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles hydrolyserte vegetabilske proteiner fra?

    Hydrolyserte vegetabilske proteiner (HVP) benyttes for å sette smak på produktene.

    HVP fremstilles ved fullstendig hydrolyse av proteiner fra for eksempel mais, soya og hvete. Selv om opprinnelsen til HVP kan være hvete, regnes produktet som glutenfritt, og skal ikke utgjøre noen utfordringer for personer med cøliaki. Hyperallergikere som må leve på en streng diett, bør undersøke om de tåler HVP fra hvete. Opprinnelsen til HVP blir derfor deklarert på innholdsfortegnelsen på produktene.

    » Til toppen
  • Hvor mye kalsium og vitamin B12 inneholder i gjennomsnitt ett frokostegg (L)?

    1 egg (70 g) inneholder 35 mg kalsium og 1,1 mikrogram vitamin B12.
     

    » Til toppen
  • Hvordan steker jeg kjøttet slik at det blir mest mulig saftig?

    Når du steker i panne, er det viktig at kjøttet får en stekeskorpe så raskt som mulig. Da blir kjøttet både saftig og smakfullt. Lar du kjøttet ligge i romtemperatur ca. 30 minutter før du begynner å steke, vil stekeskorpen danne seg raskere og kjøttet bli fortere ferdig. Tørk kjøttstykkene med papirhåndklær før stekingen begynner. Bruk sterk varme når du starter stekingen.

    Når du steker i ovn, bør du bruke en temperatur på 125°C. Bruk alltid steketermometer så vet du sikkert når kjøttet er passe stekt. Når temperaturen har nådd riktig nivå, er det nødvendig at du lar kjøttet ”hvile” ca 15 minutter før du skjærer i steken, ellers vil mye av kjøttsaften renne ut.

    » Til toppen
  • Hvorfor blir det så mye vann i pannen når jeg steker kjøttdeig?

    Det er viktig å ha god varme i pannen og ikke ha for mye kjøttdeig i av gangen. Del opp porsjonen og stek den i flere omganger. Da blir resultatet fin brunet og saftig kjøttdeig.

    Har du en stor porsjon kald kjøttdeig i pannen på en gang, synker temperaturen, den smakfulle saften trekker ut og deigen blir mer kokt enn stekt. Ca 70% av kjøttdeigen er fra naturens side vann.

    Se også » matforsk.no

    » Til toppen
  • Hvorfor bruker Gilde nitritt i produktene?

    Årsaken til at man tilsetter nitritt i mat er for å forhindre bakterievekst, bl. a. Clostridium botulinum som produserer det svært giftige botulismetoksinet. Den har utover den konserverende effekten også positiv innvirkning på smaken og på fargen av kjøttet. For å unngå dannelse av av nitrosaminer i maten som er giftige for kroppen blir alltid antioksidanter(E300 eller E315-316) som reduserer dannelse av nitrosaminer tilsatt til de produkter hvor nitritt brukes.

    Generelt finnes nitritt/nitrat naturlig i de fleste grønne planter/grønnsaker og har blitt brukt i maten i gamle dager også, men da i form av salpeter.
     

    » Til toppen
  • Hvorfor brukes tilsetningsstoffer?

    Tilsetningsstoffer brukes blant annet:

    • for å øke holdbarheten av et produkt
    • som erstatninger for sukker (ikke i våre produkter)
    • som forskjellige smaks- og aromastoffer
    • for å gi et produkt en bestemt konsistens
    • for å gi et produkt en spesiell farge

     

    » Til toppen
  • Hvorfor er oppgis ikke muskat som et allergen?

    Mattilsynet har definert hva som er relevante allergener i matvarer i Forskrift for merking av næringsmidler og Nortura deklarerer alle sine produkter i henhold til denne (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19931221-1385.html).
    I tillegg til å oppfylle forskriftskravet har vi også konsultert Norges Astma- og allergiforbund for se om det er andre ingredienser som kan være viktige for allergikere, og vi har etter deres råd begynt å deklarere bruk av paprika, chili og kayenne.
    Astma- og Allergiforbundet mener selv at muskat ikke er et relevant allergen.

    Se http://www.naaf.no/no/subsites/polser/kun-fornuftige-e-stoffer/tilsetningsstoffer/


     

    » Til toppen
  • Hvorfor listes ikke alle ingredienser i en krydderblanding opp?

    For å spare plass på etiketten går vi over fra å oppgi alle ingredienser i krydderblandinger til å benytte samlebetegnelsen krydder.

    Samlebetegnelser benyttes kun i de tilfeller ingrediensen utgjør mindre enn 2 % av ferdig vare. Dersom krydderblandingen inneholder ingredienser som er kjent for å gi allergi eller overfølsomhetsreaksjoner (allergener), vil dette fremkomme på ingredienslisten. Allergener som er oppført i forskriftene skal fremkomme (gluten, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid, sulfitt, lupin og bløtdyr). Etter anbefaling fra Norges Astma- og Allergiforbund vil vi fremover også oppgi paprika, chili og kayenne på pakningene, men dette er ennå ikke implementert på alle produkter. Vi vet at enkelte forbrukere også gjerne vil vite om produktene inneholder løk og hvitløk, og disse ingrediensene oppgis derfor på ingredienslisten.

     

    » Til toppen
  • I hvilke produkter og hvorfor bruker dere karragenan?

    Vi bruker karragenan i en del av produktene i kategoriene bacon, pålegg og marinerte produkter for å hindre at produktet taper mye væske under oppvarming, både i vår produksjon og hjemme hos forbruker.

     

    » Til toppen
  • Inneholder dekstrose/glukose som dere bruker i deres produkter hvete/hvetestivelse?

    Sukkeret (glukose, dekstrose, sukrose etc) som brukes i Norturas produkter fremstilles fra ulike råvarer som f.eks. mais og hvete. Sukker er et så rent produkt at selv om hvete kan være opprinnelsen, vil sukkeret være glutenfritt, se forøvrig Vedlegg 5 til Merkeforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-19931221-1385-009.html
     
     

    » Til toppen
  • Inneholder stekte egg mindre vitaminer enn kokte egg?

    Næringsinnholdet i kokt eller stekt egg er omtrent det samme som i rå egg.
     

    » Til toppen
  • Kan kjøtt fryses flere ganger?

    Når kjøtt fryses og tines flere ganger blir resultatet tørt og lite smakfullt. Men det er generelt ikke farlig å spise kjøtt som har vært fryst og tint flere ganger hvis det har blitt behandlet på riktig måte med hensyn til bakterier.
    » Til toppen
  • Spørsmål og svar

    Nedenfor finner du en rekke svar på spørsmål om egg og hvitt kjøtt. Finner du ikke det du leter etter finner du våre kontaktopplysninger her.
    » Til toppen