Verktøylinje

Spørsmål og svar

Nedenfor finner du en rekke svar på spørsmål om egg og hvitt kjøtt. Finner du ikke det du leter etter finner du våre kontaktopplysninger her.

  • Er tilsetningsstoffer farlige?

    Mange forbrukere er skeptiske til tilsetningsstoffer blant annet fordi de tror at slike stoffer er helseskadelige.

    Ingen av de tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i Norge, er helseskadelige når de benyttes i normale mengder. Alle godkjente tilsetningsstoffer finnes i egne lister utgitt av Mattilsynet.

    For at et stoff skal komme på listen over godkjente tilsetningsstoffer, må det gjennom en omfattende granskning der behov for bruk av stoffet og sikkerhet ved bruk utgjør en vesentlig del. Man vet mye mer om sikkerheten ved bruk av tilsetningsstoffer enn av mange av de stoffene som naturlig befinner seg i matvarene våre.

    » Til toppen
  • Hva er mekanisk eller maskinelt utbeinet kjøtt(MUK)?


    MUK fra fjørfe er kjøtt som er maskinelt skilt fra ben/skrog på kylling og kalkun etter at bryst, lår og vinger er fjernet. MUK produseres ved hjelp av maskiner som er spesialkonstruert for å fjerne gjenværende kjøtt fra beina etter utbeining. Dette er maskiner som sparer mye manuelt arbeid og som gir god ressursutnyttelse. Det finnes i dag svært gode utbeiningsmaskiner som produserer utmerket kjøttråvare. Det kreves selvfølgelig at råvarene er ferske og gode, at det er en rimelig mengde kjøtt igjen på beina, og at maskinene brukes riktig.

    De første anvendelsene av MUK førte til at metoden fikk et dårlig rykte da mye beinrester og kalsium ble overført i prosessen. I de senere årene har det kommet en helt ny generasjon av maskiner som gir bedre kjøttstruktur og kvalitet enn de gamle maskinene.

    MUK skal i følge merkeforskriften ikke deklareres som kjøtt, men kan betegnes som mekanisk utbeinet kjøtt. Prior følger merkeforskriftene og deklarerer derfor bruk av MUK i ingredienslisten.

    » Til toppen
  • Hva er palmeolje og hvorfor benyttes det palmeolje i enkelte produkter?

    Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av frukten på oljepalmetreet, og er en av de mest produserte vegetabilske oljene på verdensbasis. Palmeolje er en av få vegetabilske oljene med relativt stor andel mettede fettsyrer. Høyt inntak av palmeolje kan derfor øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

    På grunn av de mettede fettsyrene har palmeolje gunstige teknologiske egenskaper. Den er stabil mot oksidasjon (harskning) og den tåler høy temperatur, og er derfor godt egnet til steking.

    Vi benytter svært lite palmeolje, og prøver så langt det lar seg gjøre å unngå bruken av denne typen olje. Våre produkter er ikke aktivt tilsatt palmeolje, men palmeolje eller en sammensatt olje som inneholder palmeolje, brukes til steking av enkelte deig/farseprodukter. Enkelte marinader og/eller krydder som er en ingrediens i våre produkter kan også inneholde en liten andel palmeolje. Det vil være svært lite palmeolje i de ferdige produktene.

    Palmeoljen vi bruker er fra bærekraftig produksjon. Leverandøren er styremedlem i ”Roundtable on Sustainable Palm Oil” som er en organisasjon som jobber for å fremme bærekraftig produksjon av palmeolje. Palmeolje som benyttes inneholder lite transfettsyrer og frie fettsyrer.

    Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre produkter, og undersøker muligheten for å unngå ingredienser forbrukere reagerer negativt på. Åpenhet er viktig for oss, og hvilken type olje som blir benyttet blir derfor deklarert på våre pakninger.


     

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles glukose fra?

    Glukose benyttes for å sette smak på produkter og/eller for å gi bruning under steking. Glukose kan fremstilles fra ulike råvarer som for eksempel mais, tapioka, potet og hvetestivelse. Glukose er et så rent produkt at selv om hvetestivelse kan være opprinnelsen, vil glukosen være glutenfri.

    » Til toppen
  • Hvilke råvarer fremstilles hydrolyserte vegetabilske proteiner fra?

    Hydrolyserte vegetabilske proteiner (HVP) benyttes for å sette smak på produktene.

    HVP fremstilles ved fullstendig hydrolyse av proteiner fra for eksempel mais, soya og hvete. Selv om opprinnelsen til HVP kan være hvete, regnes produktet som glutenfritt, og skal ikke utgjøre noen utfordringer for personer med cøliaki. Hyperallergikere som må leve på en streng diett, bør undersøke om de tåler HVP fra hvete. Opprinnelsen til HVP blir derfor deklarert på innholdsfortegnelsen på produktene.

    » Til toppen
  • Hvordan steker jeg kjøttet slik at det blir mest mulig saftig?

    Når du steker i panne, er det viktig at kjøttet får en stekeskorpe så raskt som mulig. Da blir kjøttet både saftig og smakfullt. Lar du kjøttet ligge i romtemperatur ca. 30 minutter før du begynner å steke, vil stekeskorpen danne seg raskere og kjøttet bli fortere ferdig. Tørk kjøttstykkene med papirhåndklær før stekingen begynner. Bruk sterk varme når du starter stekingen.

    Når du steker i ovn, bør du bruke en temperatur på 125°C. Bruk alltid steketermometer så vet du sikkert når kjøttet er passe stekt. Når temperaturen har nådd riktig nivå, er det nødvendig at du lar kjøttet ”hvile” ca 15 minutter før du skjærer i steken, ellers vil mye av kjøttsaften renne ut.

    » Til toppen
  • Hvorfor blir det så mye vann i pannen når jeg steker kjøttdeig?

    Det er viktig å ha god varme i pannen og ikke ha for mye kjøttdeig i av gangen. Del opp porsjonen og stek den i flere omganger. Da blir resultatet fin brunet og saftig kjøttdeig.

    Har du en stor porsjon kald kjøttdeig i pannen på en gang, synker temperaturen, den smakfulle saften trekker ut og deigen blir mer kokt enn stekt. Ca 70% av kjøttdeigen er fra naturens side vann.

    Se også » matforsk.no

    » Til toppen
  • Hvorfor brukes tilsetningsstoffer?

    Tilsetningsstoffer brukes blant annet:

    • for å øke holdbarheten av et produkt
    • som erstatninger for sukker (ikke i våre produkter)
    • som forskjellige smaks- og aromastoffer
    • for å gi et produkt en bestemt konsistens
    • for å gi et produkt en spesiell farge

     

    » Til toppen
  • Hvorfor listes ikke alle ingredienser i en krydderblanding opp?

    For å spare plass på etiketten går vi over fra å oppgi alle ingredienser i krydderblandinger til å benytte samlebetegnelsen krydder.

    Samlebetegnelser benyttes kun i de tilfeller ingrediensen utgjør mindre enn 2 % av ferdig vare. Dersom krydderblandingen inneholder ingredienser som er kjent for å gi allergi eller overfølsomhetsreaksjoner (allergener), vil dette fremkomme på ingredienslisten. Allergener som er oppført i forskriftene skal fremkomme (gluten, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid, sulfitt, lupin og bløtdyr). Etter anbefaling fra Norges Astma- og Allergiforbund vil vi fremover også oppgi paprika, chili og kayenne på pakningene, men dette er ennå ikke implementert på alle produkter. Vi vet at enkelte forbrukere også gjerne vil vite om produktene inneholder løk og hvitløk, og disse ingrediensene oppgis derfor på ingredienslisten.

     

    » Til toppen
  • Kan kjøtt fryses flere ganger?

    Når kjøtt fryses og tines flere ganger blir resultatet tørt og lite smakfullt. Men det er generelt ikke farlig å spise kjøtt som har vært fryst og tint flere ganger hvis det har blitt behandlet på riktig måte med hensyn til bakterier.
    » Til toppen
  • Spørsmål og svar

    Nedenfor finner du en rekke svar på spørsmål om egg og hvitt kjøtt. Finner du ikke det du leter etter finner du våre kontaktopplysninger her.
    » Til toppen